Øvre Lande til Steinsheia

Dagens annonserte tur var for mange i en litt mer ukjent løype; fra tunet på øvre Lande langs skogsveien til Henry, over noen myrer og lett fjell til Grasvannet, vannet litt ovenfor Åljerstjødna, og til «Berva» med denne svære steinhella som ligger over bekken der og som gjør det lett å komme over. Videre derfra på fjell og god sti opp til Steinsheia, og «de tre varder».

Retur samme vei, og valget var veldig bevisst; ikke altfor lang denne ganga, totalt mellom 5 og 6 km.

Turfolket fikk først litt info om Lande-gårdene, nabogårdene, og ikke minst om det fellesskapet, småsamfunnet som disse utgjorde. Opofte, Lande og Vatland tilhørte gamle Feda kommune, mens Busund, Londal, Staddeland og Dyrstad tilhørte Kvinesdal. Røynåsen var også endel av dette, de tilhørte gamle Herad kommune. Og tar vi med Rørdal i Lyngdal, så hadde vi altså involvert 4 kommuner, og et sterkt interkommunalt samarbeid mellom gårdene.

Vi fikk også litt innsyn i slit og strev, om armod som noen opplevde og også historier om kriminalitet. Blant annet drapet på Londal. Reinert er eier av geværet (munnladningen) som ble brukt, og viste denne fram for turfolket.

Steinsheia er en opplevelse, blankskurte fjell.., og utsikt!

Men det er også en opplevelse å gå gamle stier fulle av historie. Som her fra tunet på øvre Lande, mellom hus og uthus der stiene til både Staddeland og til Dyrstad startet. Eller var målet, alt etter hvor utgangspunktet var!

I tunet her på øvre Lande kom en vinterkveld tidlig på 50-tallet et par fra Staddeland. Det var John og Anna som hadde stabbet i dyp snø i bestemt ærend! Anna var høygravid, og forsto at de måtte ta turen i vinterkvelden for å få kyndig hjelp.

De kom helt ned til nedre Lande, der de banket på hos Volmar og Margit. ..med spørsmål om de kunne få tak i jordmor eller lege..?

Lille Reinert, sønnen i huset, ble «forvist» til loftskottet der han kunne følge dramatikken som utspant seg, og så gjennom det lille loftsvinduet at pappa Volmar tok av sted borti gården, til Josef (det var de som hadde telefon på Lande) for å telefonere til drosje/jordmor, …og han hørte kanskje disse høye lydene i stua under. Anna fødte ei datter i stua, med Margit som «jordmor». Den fagkyndige hjelpen var et stykke unna, og da bilen med doktor eller jordmor endelig kom til Lande, kjørte den seg fast i ei snøfonn. Volmar måtte igjen ut, sele opp hesten for å trekke ekvipasjen på veien igjen…

Men historien fikk et godt utfall!

Noen år seinere, i 1957, gikk høygravide Marie fra Dyrstad med mål Lande og videre ned Dragedalen til Lyngdal. (Man skal være rimelig godt veltrent for en sånn tur, og slett ikke være høygravid!)

Hun gikk gjennom tunet på øvre Lande, videre til hovedveien, altså til «Monken», og derfra ned dalen. Hun passerte Rørdal, Håland og Fidjeland.

I Kjørkevollen begynte kanskje de første riene.. Hun kom til Tjomsland, til Olga og Sven. Der fødte hun en sønn, med hjelp av erfarne Olga. (Hun hadde jo født 12 ganger selv før dette). Men altså, uten faglig bistand fra jordmor eller lege.

Gutten ble født på nabobruket til undertegnede på Tjomsland, samme år som jeg selv ble født, og der jeg hadde mine 9 første år i livet (men jeg kom til verden på fødestua i Agnefestveinen hos Margit Nilsen), og vi ble etterhvert klassekamerater på Å skole på Rom da skolesentraliseringen nådde vår region i -66.

I dag er både øvre og nedre Lande et vanlig lite gårdssamfunn, akkurat som de fleste andre gode trygge samfunn. Men flere bruk og gårder er i dag allikevel fraflyttet!

Men noen ganger kan det være fint å bli minnet om hine dage, og om langt, langt tøffere vilkår for folk i utkantstrøk!

Vi var faktisk heldige med været! Litt småregn innimellom, og de store dråpene kom ikke før vi nærmet oss bilene for hjemtur.

Takk til Henry (han var på reise, og dermed ikke tilstede, men jeg fikk hans notater), til Reinert og til Anne-Berit for gode historier!

Ref. : John Høyland
Bilde : John Høyland