Fottur fra Skranefjell om Dalen

Ved starten av turen var det tendenser til trafikk-kaos på Skranefjell. Minst 181 personer ønsket å bli med på turen. Det ble delt ut en folder med kart og litt opplysninger om gårdene. Magne Haugland ga så en første innføring omkring de russiske krigsfangene i Norge og spesielt på Lista.

Så gikk turen på den private veien til Øvre Dalen høyt over Fedafjorden. Kjell Bjelland som eier Dalen tok i mot den store flokken. Her fortalte Magne Haugland videre om russerfangene og da spesielt om Konstantin Sjtsjukin som rømte fra Ellenes-leiren på Lista. Med god hjelp av flere personer langs fluktveien, kom han til slutt til Dalen. Fluktruta var trolig Ellenes – Gjeldal – Listeid – Listeidlia – Gjersdal – Saudland – Åsen – Øvre Dalen, (det er litt uklart hvor veien gikk mellom de to siste). Ekstra interessant var det at vi fikk høre Louis Saudland selv fortelle om da han oppdaget Konstantin på Saudland og fikk hjulpet han videre. Konstantin ble værende i hele 2 år og nesten 5 måneder i hytta de bygde til han på Dalen, i følge Haugland er dette rekord.

Videre gikk veien ned til Nedre Dalen og så ca 400 m ut i fjellsida der hytta sto. Tomta er tydelig, en flate på ca 2×2 m med en stein foran og noen murstein som lå rundt ovnen slik at varmen holdt seg om dagen uten å fyre. Bekken ”Lille Volga” renner forbi.

Etter mat og kaffipause, fikk vi høre om hvordan Konstantin bodde her og så hvordan det hadde gått med han etter krigen. Haugland har sporet opp sønnen Victor og han vil bli invitert til å komme til bygda senere. Noen av de som var med, gikk tilbake til Skranefjell. De fleste ble med videre bratt opp til en kom til stien mellom Skranefjell og Håland. Dette var skolevei i flere perioder i eldre tid.

Det som startet som en litt grå dag var nå blitt til en flott vårdag med mange nyanser av grønt og strålende sol. I nedre kant av fjellmassivet Toien er utsikten over fjorden utrolig og Håland med sitt spesielle kulturlandskap lå framfor. Nedfarten er bratt, men takket være de flittige grunneierne på Håland, var stien rydda og grei å gå. Sauer demonstrerte beste måten å holde landskapet naturlig og ryddig. Det ble lite tid til å fortelle om gårdene, men denne gangen var krigshistorien det viktigste. Skranefjell og Håland var på 1600 – tallet to av de fire beste gårdene i Feda.

Vi sitter igjen med en undring og stor respekt for søsknene på Dalen som med hjelp av flere naboer tok den store risikoen å ha Konstantin boende så lenge.

Historielaget er svært fornøyd med at så mange ble med på turen. Flere fra gårdene her var med, mange fra Lista, folk fra Kristiansand, Søgne, Lyngdal, Flekkefjord og andre steder. Mange visste mye og både vi og Magne Haugland er interesserte i flere opplysninger om Konstantin og andre ting fra området.
Vi er glade for Magne Haugland ga oss ideen til turen. Han kommer til høsten med bok om russerfangene der fortellingen om Konstantin er med.

Ref.: ABE