Ordføraren sin tur til Dyrli og Gusevik

EN FANTASTISK TUR TIL DYRLI!
Kvinesdal Historielag inviterte til «Ordførerens Tur» søndag 4.juli.
En stor flokk på over 60 tur-, historie- og kulturglade personer ble med.
Vår ordfører i Kvinesdal, Per Sverre, svikter aldri viktige oppdrag, og jeg har grunn til å tro at dagens oppdrag som tur-vert var av type 5-stjerners!
Veldig mange hadde aldri vært på heiegården Dyrli før, og enda færre hadde gått de bratte kleivene herfra og ned til Gusevik innerst i fjorden.
En vei, eller rettere en sti eller slede-vei som har en lang, rik historie om slit, om vilje, om samhold, …og om en livsviktig forbindelse og adkomst til verden der ute…

Men Dyrli:
Få steder er så grundig dokumentert med faktaopplysninger fra eldgammel tid og helt opp til at de nyere tider førte til fraflytting og store samfunnsendringer.
Anstein Lohndal (f. 1926, d.2021) publiserte sin siste bok kort tid før sin død, som i imponerende detaljer beskriver livet i Dyrli, men også om både nabogårder og i lokalsamfunnet generelt. Om liv og hendelser, om arbeid, slit og utfordringer. Men også om kulturen på heia, mellom folk og nabogårder, om dugnad og vilje til å hjelpe.

Anne-Berit Erfjord i historielaget, hadde et særs interessant og langt kulturhistorisk innlegg (hun hadde til og med ikke manus eller «huske-lapp» i hånda) der vi fikk opplysninger om sted, om stedsnavn, om både tragiske hendelser og mer hverdagslige hendelser, om slit og arbeid… Informasjonen ble glimrende fulgt opp av Roy Otto Dyrli som har sine røtter fra Dyrli, og også Asbjørn Londal. Og her kunne eier Asbjørn og hans datter Marit ønske velkommen det fine, velholdte tunet som var møteplassen i dag.

Returen fra Dyrli gikk ned en annen trasse, den gamle bratte kleiva til Åseveien og derfra ned en flott, bratt sti til husmannsplassen Sagedalen.
Der står fortsatt det gamle huset skjult i skogen, og minner om fortid og historie. Der det er et lite «veiskille»; sledeveien videre til Gusa, og den enklere stien til Dyrli. Der postmannen passerte opp fra Gusevik 3 ganger i uka, bærende på post og sykkelen sin som skulle brukes på mer farbare strekninger!
Fra Sagedalen og ned til Gusevik får vi inntrykk av gammel historie.. Gusekleiva, veien, er bygget stein på stein, bokstavelig talt, ved et nøye avtalt samarbeid med alle gårdene som ville ha nytte av denne viktige ferdselsåra! Både Gusa, Dyrstad, Dyrli, Staddeland og også Gusevik la ned en utolig innsats i å få en noe enklere adkomt til sjø og omverden. Der nøye inngåtte avtaler regulerte alle forhold, og helt til dags dato gjelder feks de enkelte gårdsbruk sitt ansvar for vedlikehold av en viss strekning av veien.
Langs hele denne løypa fikk vi stadig info om stedsnavn og hendelser! Sånt er historie på sitt beste!

Gusevik. Alle som har kjørt gamle E39 mellom Øya og Lervik har lagt merke til flotte perla som ligger under bratte fjell i sjøkanten på andre siden av fjorden.
I dag er det Bent Gusevik som eier gården, og som slapp oss inn på tunet og brygga!

Tusen takk. Til alle turdeltakere, til Ordfører, til Asbjørn og hans datter Marit som åpnet tunet sitt på Dyrli, og til Bent som villig lot oss bruke Gusevika for retur til Kvinabrygga, eller Dampskipsbrygga om du vil..

Ref.: John Høyland