På tur i Kvås
Søndag 20. juli hadde Kvinesdal Historielag fottur på vestheia i Kvås. Bussen tok oss til Hestad, vi var 25 kvindøler. På Hestad fikk vi selskap av like mange, de fleste fra Lyngdal. Jørgen Røyseland tok i mot oss. På Vollen, som er navn på øverste bruket, sto Helge Hestad. Begge fortalte om garden, skoleveier og om kirke som ikke ble bygd der likevel. Så gikk turen austover på traktorvei til Sannvann. Her var åpent og fritt med mye svaberg. På stien opp Hestadskaret var både trær og gras. På toppen av skaret er det halvveis til Dydland. Ved sida av veiviservarden ble det en liten rast der en stor hoggorm ble skremt vekk. Stien videre var delvis nokså våt etter alt regnet. Jørgen og Helge hadde gjort en god jobb med å leite fram og merke denne stien som tidligere var mye brukt både av postmann og andre.
Ved murene i Rauneheia fortalte Jørgen at her hadde det vært holdt stevne i mange tiår. På tunet ”Der heima” på Dydland (Dyddan) hadde Kirsti og Kåre Steinsland funnet fram flagget og sto klar til å ta i mot den lange rekka med folk. Her var mange fine plasser å sitte ned og spise nista. Kåre fortalte om folk og hus på garden og vi fikk lov å kikke inn i det flotte gamle huset som minst er 150 år gammelt.
Vi ble også invitert bort på tunet ”Der nede” til Kirsten og Tore Vegge. På låven i det store uthuset hadde de ordna til et festlokale brukt til både bryllupsfeiring og andre store dager. Bruket ”Der nede” var like fint og velstelt som de to andre. På våre mange turer til nedlagte garder er det sjelden å se en gard som Dydland der eierne har tatt så godt vare på bygninger og kulturlandskap.
Kåre fortalte at brukerne på Dydland og Fidjestøl hadde starta arbeidet på veien ned til Kvåsfossen i1930-åra, men det var lite tilskudd å få og mye slit. Veien ble offisielt åpna etter krigen. Noen av oss var glade for å gå ned på beina på denne bratte veien. Lygna var i flaum og fossen er flott med brua over på den store steinen som risen la der for å stenge for laksen.
Etter en fin tur på rundt fire timer var vi tilbake i bussen med Tom Arne Tobiassen ved rattet. Mange hadde frykta regn, men heldigvis fikk vi et flott turvær. Vi visste fra før at det hadde vært mye slektsforbindelse og samkvem mellom folk i Kvås og Kvinesdal i eldre tider. Vi oppdaga at det var slik fortsatt. Noen traff gamle kjente og noen fikk nye. Så vi vil gjerne på tur flere ganger med lyngdøler.
Ref.: ABE