Tur til Sogndalstranda og Rekefjord


Søndag 26. april hadde Kvinesdal Historielag busstur med 52 deltagere. Turen gikk om Flekkefjord på ytre vei med en første stopp i Jøssingfjord ved minnesteinen for ofrene fra «Altmark»- episoden 16. februar 1940. Både England og Tyskland krenket egentlig Norges nøytralitet, og vi fikk første skuddveksling i krigen på norsk jord. Jøssingfjord var i verdenspressen.

Etter å ha passert boplassen Helleren og opp den svingete veien i brattberget, ble det en liten stans på toppen med utsikt og minnestein for fire omkomne flygere fra New Zealand.

Ved avkjørselen til Titania sto Bess Grastveit fra Magma Geopark klar til å guide oss i gruveområdet. Utenom her, finnes slik stein, magma, bare i Canada og på månen. Titania er Nord-Europas største dagbrudd og dimensjonene er enorme på alt. Bussen kjørte rundt i området mens Bess forklarte om mange faser i prosessen som ender ut med ilmenitt som blir brukt i mange ulike produkt som maling, tannkrem, sminke, fiskeboller og mye mer. Det er 290 fast ansatte i tillegg til mange på forskjellige oppdrag. Det er drift hele døgnet, og bussen vår måtte flere ganger stå stille når store dumpere passerte.

Turen gikk videre til Sogndalstrand med middag på Kulturhotellet. Fisk eller kjøtt etter valg og et overdådig dessertbord fra karamellpudding til rabarbrakompott smakte oss. Vi fikk tid til å vandre i hovedgata med restaurerte bygninger og bratte hager ned mot elva Sokna. Noen tok turen ut til det spennende amfiet der det planlegges et nytt spill. Vi var heldige som var her så tidlig på året, for dette ladestedet fra seilskutetida er freda, og har blitt et av de mest besøkte turistmål i Rogaland. Men de som kommer, blir tatt i mot som gjester.

Sokndal har mer enn Titania og Sogndalstrand. Store båter kan ikke gå inn til Sogndalstrand. Da må de til Rekefjord, «beste» havn mellom Farsund og Egersund. På kaien her sto John Midtbø fra Haadyr Kystlag. Han fortalte om havna, om livet i Rekefjord under sildefisket, der det kunne være 12-1500 fiskere i land. De skapte liv og røre, og det lå tett i tett med fiskebåter i havna. Vi fikk være med inn i lokalet som kystlaget disponerer. På veggene hang bilder, modeller av båter, luer av mange slag og ikke minst en mengde kopper. Folk samlet seg i dette lokalet hver lørdag, mimra, skrønte og løste «verdensproblemer». De praktiserte virkelig «det gode liv» på bua her. Alle som har vært her to lørdager, kan få navnet på veggen og så henge opp en kopp.

Det ble tid til en liten kjøretur ut til Åve i havgapet der Rekefjord Pukkverk ligger på hver side med stor utførsel av stein til Europa. Åve og Rekefjord Øst tilhørte ladestedet Sogndalstrand, og noen av Sokndals rikeste på 1800-tallet holdt til her. Her var det skipsbyggeri, tollstasjon, trelasthandel, post, los, og det har vært seks kafeer og vertshus samt tretten krambuer og butikker i Åve- området. Her var flere ukentlige anløp av kystruta helt fram til 1960-tallet. Ut over på 1900-tallet var det tre rekefabrikker, hermetikkfabrikk samt tre butikker i Rekefjord. Jernmalmen ble fraktet med smalspora jernbane fra gruvene på Sandbekk til Rekefjord for utskipning til kontinentet. En livskraftig kystperle.

Turen heim gikk om Eia til Heskestad. Den smale svingete veien med mange fine kulturlandskap, er en motvekt til vår tids veibygging.

Flere ting gjorde at turen ble så grei. Været var fint, våren var i start og vi hadde gode folk med oss. Vår guide var Øyvind Stenberg. Han er født og oppvokst i Sokndal og kan mye om historien og personer og vil gjerne dele dette. Da vi kjørte over brua i Åna Sira og kom inn i Sokndal kommune, skifta han dialekt og sa «lio» og «stranno» som er et dialekttrekk, spesielt for kommunen. Ingvald Tjørnhom redegjorde på grundig og kunnskapsrik vis om geologien i området.

Sjåføren på Nettbuss, Bjarne Nuland, kan vi gjerne ha på flere turer. Det var en utfordring med de smale veiene og snuplassene, men Nuland løste alle utfordringer med glans.

Se bilder fra turen

Referat: ABE – med støtte fra guiden
Foto: Johannes Hamre