Kvinesdal Historielag til Salten og Lofoten 30. juli – 4. august 2015


Torsdag:
Turen starta som vanlig med buss fra Ventebua, i år kl. 7.10. Vi var 40 personer som sjekka inn på Sola, og på Gardemoen møtte vi vår guide på turen, Aslaug Victoria Tvenge. Turen gikk videre til Bodø der vi landa 14.30. Vår sjåfør på turen, Peter Kurt Illing, kjørte oss en rask tur innom Scandic Hotel Bodø der vi bodde i to netter. Så gikk turen til Saltstraumen. Straumen blir danna når tidevannet fire ganger om dagen blir pressa gjennom det smale sundet. Det var mer imponerende enn vi hadde venta. Saltstraumen bru krysser sundet.

Fredag:
Dagen starta med busstur til Kjerringøy. Fjelltoppene var også denne dagen dekka av låge skyer. På veien nordover kjørte vi forbi en golfbane de er veldig stolte av, og en sidevei til Mjelle med en flott badeplass.På vei tilbake overraska sjåføren oss med å kjøre ut på en smal vei så vi fikk sett stedet. På austsida lå Steigtind på 793 m, men den så vi ikke. Ferja «Virak» tok oss over fra Festvåg til Misten som ligger på Kjerringøy, som for øvrig er ei halvøy.
Kjerringøy er et gammelt handelssted, freda med 15 bygninger og er med i Nordlandsmuseet. Vi ble delt i to grupper med to flinke guider som fortalte blant annet om familien Zahl som drev fram til et av de rikeste handelsstedene i Nordland. Vi la spesielt merke til at Zahl hadde stor omsorg for sine undersåtter. Han strøk gjeld og hjalp med støtte, blant annet til Knut Hamsun. Han ble inspirert av miljøet her og flere filmatiseringer er innspilt her. Noen av oss spiste på «Markens Grøde».
På ettermiddagen var det ikke program. Noen var på flymuseum, noen gikk rundt i byen. Fire av oss tok hurtigbåt ut til øya Landegode som er et av de mest fotograferte motiv i Bodø. Her bor vel 40 personer, stedet har skole (nå bare 4-5 elever), butikk, kirke og flere gårdsbruk. På østsida var ei fin sandstrand der en fra historielaget måtte prøve badevannet. De høyeste toppene var skjult av tåke, men «Gjura» dukka fram et par ganger. Øya har en fantastisk flora med fargesterke blomster, blant de flere orkideer.

Lørdag:
Dagen starta med buss nordover, fra Fauske inn på E6. Denne veien som går mellom Svinesund og Kirkenes har midtpunkt i Fauske, 1362 km hver vei. Fauske er kjent for marmor med vakre fargenyanser. Fra Fauske kom vi først over i Sørfold kommune, deretter Tysfjord og så vidt innom Hamarøy. Vi kjørte motsatt vei på tirsdag med bedre sikt.
Fra Bognes gikk ferje til Lødingen som ligger i Vesterålen. Vi var også innom Kvæfjord kommune i Troms. Turen gikk over Sortlandsbrua til Sortland, « Den blå byen» og videre til Stokmarknes. Her gikk vi på hurtigruta «Midnatsol» som for oss var et luksusskip. Sammen med tyskere og fotograferende asiater, var vi på dekk da skipet gikk gjennom Raftsundet, inn i Trollfjorden og snudde «på en tiøring». Moro å se selv det vi har sett på TV. I Svolvær hadde sjåføren til og med båret inn koffertene våre på Thon hotellet. Så det var bare å skifte og nyte middagen.

Søndag:
Frokosten her var en opplevelse. Siden vi hadde «fri» formiddagen, kunne en spise lenge. Noen gikk så rundt i byen og på øyene, noen på høymesse i kirken, noen prøvde seg på den bratte lia opp mot Svolværgeita, og noen gikk på Tjeldbergtinden på 345 meter. Været var lysere, men de høyeste toppene lå fortsatt i skodda.
Bussturen startet kl. 13.30 og første stans var ved Vågan kirke, Lofotkatedralen. Dette er den største trebygning nord for Trondheim og største kirke i Nord-Norge med 1200 plasser, bygd for å romme alle fiskere som kom til Kabelvåg under fiskeriene.
Hovedmålet denne dagen var Lofotr Vikingmuseum på Borg på Vestvågøya. Det rekonstruerte langhuset her er bygd der de fant det største langhuset fra vikingtida i Europa, hele 83 m langt. Etter en interessant film tok guiden Christian oss med til langhuset og fortalte om vikingene, om Olav Tvennumbruni som tok landnåm på Island og om den gamle gudetrua. I langhuset var mye å se på. Noen steder satt håndverkere og jobba, og mange håndverkteknikker var synliggjort.
Turen gikk så til Henningsvær med middag på «Fiskekrogen». Den torskemiddagen vi fikk der, var topp og for mange av oss turens beste måltid. Når så vår guide også fikk ordna så vi kunne gå rett bort til Galleri Harr og se både utstillingene og lysbildeshowet, ble dette enda en minnerik dag. Langs veien så vi en stor vannledning som lå åpent i dagen. Vannet kommer fra Rørvikvannet som vi kjørte forbi neste dag. Temperaturen her er sjelden under null og vannet fryser ikke.

Mandag:
Denne dagen skulle vi gjennom hele Lofoten til Å. Randi fra Laukvik var vår guide, et sprudlende bekjentskap. Fra Austvågøy der Svolvær ligger og sørover på øyene Vestvågøy, Gimsøy, Flakstadøya og Moskenesøy går nå E 10, Lofast. Denne ble åpnet i 2007 da bruer og en undersjøisk tunnel var ferdige.
I Kabelvåg har fire norske konger sett sitt navnetrekk på fjellet ved veien. Små fiskevær med røde rorbuer dukka opp sørover. Til rødfargen var brukt blod og tran, de med god råd, malte heller gult.
Før Gimsøybrua så vi på Dan Grahams speilkunst, et eksempel på «Skulpturlandskap Nordland», et kunstprosjekt som i de fleste kommuner har skapt mye diskusjon om pengebruken. I nærheten her ble siste heks brent. Gimsøya skal være det først bebodde sted i Lofoten.
Vestvågøy, det gamle navnet på øya var Lofotr, er neststørste landbrukskommunen i Nordland. Arkitekten til Borge kirke har brukt fjellet i sør som inspirasjon til bygget. Hauklandsstranda ble kåra til et av Norges vakreste badested. Kommunesenteret som heter Leknes, har en populær cruisehavn. Regionsykehuset ligger i Gravdal.
Til Flakstad kom vi gjennom tunnelen under Nappstraumen. Vi var veldig fornøyd med å få en ekstratur ut til Nusfjord som er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær. Fra Hamnhaugen hadde vi god oversikt over de fine røde og gule rorbuene. Flakstads kommunes tusenårssted er den rødmalte korskirka fra 1780. Den ble bygd utenpå den forrige kirka av drivtømmer fra Russland.
Da vi kom til smeden i Sund, kom sola. Den kreative smeden viste oss hvordan han laget skarvene i smijern han er kjent for. Dessuten laget han et «fikenblad». Dette ble en overraskende gave til et par som hadde bryllupsdag dagen før.
Siste øy og kommune heter Moskenes. Etter å ha kjørt på en smal og svingete vei langs Vestfjorden, forbi tettstedet Reine som ligger på flere øyer og er kommunens administrasjonssenter, kom vi til Sørvågen. Lunsjen med fiskekoldtbord hos «Maren Anna», smakte godt. Etter en kort biltur var vi i fiskeværet Å og slutt på veien. Men Lofoten er ikke slutt. Sør for Lofotodden går den berømte eller berykta Moskstraumen og lenger ute Værøy og Røst. På turen tilbake gleda Randi oss med fin sang.

Tirsdag:
Etter en siste god frokost, starta heimturen. I et vær som bare ble bedre og bedre, fikk vi se de fleste toppene vi ikke fikk se på veien opp. Turen gikk nordover på E10 forbi Vestpollen og Laupstad og under Higravtinden som er Lofotens høyeste med 1146 m. Fra Fiskebøl går ferje til Melbu, men vi kjørte langs Hadselfjorden og over Raftsundbrua som vi hadde seilt under med Hurtigruta. Ferjestykket Lødingen – Bognes ble en mye finere tur denne dagen, vi så fjelltopper og Lofotveggen. Turen sørover ble også flott. Tysfjord kommune har en hummer i kommunevåpenet, fjorden har den nordligste hummerbestand i verden. En del sjøsamer av lulesamisk opprinnelse bor her og kommunen har et spesielt ansvar for denne kulturen.
At det har vært reinsdyr i området lenge, fikk vi se på Tømmerneset i Hamarøy. Her er helleristning av to reinsdyr, 7 - 8000 år gammelt. Kråkmotind lenger sør ser ut som en hanekam. På Kråkmo gård bodde Knut Hamsum en tid og begynte på «Markens grøde» her. Det ble flere fotostopp og ny pause ved Kobbelv Vertshus ved Baggfossen. Da vi nærma oss Bodø, fikk vi se de flotte Børvasstindene. Ingvald Tjørnhom holdt en liten forelesning for oss i geologi. Han nevnte at fjella i Lofoten er svært gamle og består stort sett av greis og granitt. De er dannet i jordas oldtid og ble tidligere regnet som de eldste fjella i Norge. Men nyere forskning viser at fjella i Aust-Finnmark er eldre, datert til 2900 mill. år. De eldste bergarter i Lofoten finnes i Henningsvær datert til 2850 mill. år. Over alt i Lofoten er det spor etter istiden, som botner og u-daler.

Vår guide Aslaug hadde utrolig mye kunnskaper om veldig mye forskjellig og vår sjåfør Peter kunne bidra med mye. Begge hadde «rett» dialekt og var stolte av sitt Nordland. De var flinke til å ordne opp i problemer og ga oss flere opplevelser enn vi hadde i programmet. Og spesielt satte vi pris på deres humor. De blir begge med på lista over Kvinesdal Historielags favoritter og fikk takk fra oss med vårt siste årsskrift. Aslaug hadde vært med i kor og gleda oss med sang. Til gjengjeld fikk de to nordlendingene høre Kvinesdalsangen, og «Reinert me beine» som et eksempel på sørlandshumor.
Flyturen heim gikk greit, men en trailer på tvers gjorde at bussturen fra Sola tok tre og en halv time. Turen var lagt opp av Møll i samarbeid med historielaget.


Se bilder fra turen


Referat: ABE

Foto: Johannes Hamre